|
Cyril
Connolly skrev at "There is no more somber enemy of good art
than the pram in the hall." I den neste utstillingen ved Brusand
Togstasjon, vil kunstner Alison Jones presentere nettopp en “barnevogn
i korridoren” som kunst i seg selv.
Kvinnene inntar lokalet i en serie figurative malerier direkte på
veggene og de er beskeftiget med husarbeid eller skaper kunst. Disse
maleriene lurer øynene og spiller sammen med de unike rommene
til det gamle bilettkontoret. Kvinnene og deres husholdningsartikler
er plassert i rom som har både en huslig og offentlig atmosphære.
Historisk har kunstnere valgt kvinnen som subjekt for sin representajon,
de er ofte vist mens de gjør husarbeid, og til å passe
på barn. Alison Jones fortsetter i denne tradisjonen mens
innholdet er fra samtiden. Bl.a. en barnevogn overlesset med ting,
klær, bagger, magasiner; en kvinne i tettsittende bukser som
bøyer seg over en barnevogn.
Tittelen som kunstneren har valgt for denne utstillingen er “Subtle
Abyss”. Den refererer til ulikheten i representasjon av kvinner
i arbeider skapt av menn, og arbeider skapt av kvinner.
En kunstnerbok/plakat følger med utstillingen. Den viser
tegninger av kvinner som kunst-objekt, møbler og arbeidere
med tekster om objektifikasjon av Lucy Lippard, TJClark and Karl
Marx.
Alison Jones er en London-basert kunstner som interesserer seg for
maleri og representasjon. Hennes mis-en-scenes eller illusoriske
inngrep er skapt ved bruk av trompe l'oeil figurer eller dekorative
effekter ofte malt direkte på veggen. Noen av hennes arbeider
kombinerer ready-made elementer som tapeter med andre objekter.
Arbeidene er vanligvis skapt i respons til en situasjon, et galleri,
en bygning eller et arkitektoniske særtrekk.
|
|
Cyril
Connolly wrote that "There is no more somber enemy of good art
than the pram in the hall." In the latest exhibition at Brusand
Train Station, artist Alison Jones will present the pram in the hall
as art itself.
In a series of figurative paintings applied directly to the walls
of the exhibition space; women will inhabit the space, engrossed in
domestic duties and art-making. These convincing life-size paintings
which fool the eye, will work with the unique space of the old ticket-office,
placing women and their domestic tools in this space which has an
atmosphere of both the domestic (with its household wallpaper) and
the public (as the old train station ticket-office).
Women have been the centre of representation in art, objectified in
one of two ways: as sex object or as domestic object. These two are
not only related but work in a tension, pulling the spectator in different
directions. Alison Jones continues in this tradition, bringing the
content right up to date: a baby buggy overloaded with stuff, clothes,
bags and a magazine on feminism, the backside of a woman in leggings
bending over into a pram.
The title chosen by the artist for the show, “Subtle Abyss”
is taken from Lucy Lippard’s warning about the slippery distance
between objectification and parody of objectification as critique.
It refers to the representation of women in imagery and the recent
movement by female artists to explore the “subtle gap”
in the approach to representing women, by male and female artists.
The title may also refer to the gap between the self-image of a woman
in her domestic life and in her working life.
An 8 page artists book/poster will accompany the exhibition. Drawings
of women as art objects, furniture and workers are juxtaposed with
ruminations on objectification from Lucy Lippard, TJClark and Karl
Marx.
Alison Jones is a London-based artist whose interests centre on painting
and representation. Often working directly onto walls, her scenes
are mises-en-scène or illusory interventions created using
trompe l'œil figures or decorative effects, sometimes combining
ready-made elements such as wallpaper or objects. The works are usually
made in response to a situation, gallery, building or architectural
feature. |
